Spilleautomatenes historie i Norge: fra butikkhjørnet til enerett

Mange husker dem fortsatt: blinkende automater ved inngangen til dagligvarebutikken, på bensinstasjonen og i kiosken. I dag er de borte. Overgangen skjedde ikke over natten, men gjennom en lang politisk og rettslig prosess som endte med et forbud i 2007 og en ny modell med statlig enerett.

Denne historien forklarer mye av dagens norske pengespillpolitikk, også hvordan nettspill reguleres. Her går vi gjennom de viktigste årstallene, med kilder.

Utgangspunktet: lykkespill var forbudt

I norsk rett var «lykkespill» i utgangspunktet forbudt og straffbart etter den gamle straffeloven. Pengespill kunne bare tillates gjennom særskilte lover. Høyesterett beskrev i 2007 at det da fantes tre slike lover: lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven.

Spilleautomatene, eller utbetalingsautomatene som de het i lovspråket, hørte inn under lotteriloven. All virksomhet med slike automater hadde fram til da vært drevet av private aktører. Typisk samarbeidet en kommersiell operatør med en humanitær eller veldedig organisasjon, og overskuddet ble delt etter en fast brøk mellom operatøren, organisasjonen og eventuelt den som eide lokalet.

Veksten: fra 0,2 til 27,1 milliarder

Etter 1995 vokste automatenes andel av spillemarkedet eksplosivt. Høyesterett la i dommen fra 2007 fram disse tallene:

Ifølge den samme dommen var det oppstilt rundt 19 000 gevinstautomater i Norge i 2002. Retten knyttet veksten blant annet til utviklingen av automattypene, med stadig mer «triggende» tekniske innretninger, og til strategisk plassering.

Bekymringen for spilleavhengighet vokste i takt med omsetningen. I et representantforslag til Stortinget i 2006 viste tre KrF-representanter til en undersøkelse fra MMI i 2005, der 71 000 personer ble vurdert som spilleavhengige og ytterligere 133 000 som i faresonen. Forslaget opplyste også at Hjelpelinjen for spilleavhengige hadde mottatt 779 samtaler fra eller om spillere til og med april 2006, og at gevinstautomater var tema i 618 av dem.

Vedtaket i 2003: enerett for Norsk Tipping

Stortinget svarte med å endre lovverket. Ved lov 29. august 2003 ble det vedtatt at Norsk Tipping skulle få enerett til å eie, oppstille og drive utbetalingsautomater. Hjemmelen i lotteriloven som lot private organisasjoner få godkjenning til automatdrift, ble opphevet. Organisasjonene som hadde levd av automatinntekter, skulle i stedet bli overskuddsmottakere fra Norsk Tipping, på linje med idrett og kultur.

Bransjen gikk til søksmål. Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund tok ut stevning mot staten allerede 18. august 2003, med påstand om at monopolet var i strid med EØS-avtalens regler om fri etablering og fri bevegelse av tjenester.

Rettsrunden: tingrett, ESA, EFTA-domstolen og Høyesterett

Saken gikk gjennom flere instanser, og staten tapte første runde. Her er hovedpunktene:

1. 23. april 2004: EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte et åpningsbrev til departementet og anførte at monopolet brøt med EØS-avtalen.
2. 27. oktober 2004: Oslo tingrett kom til at lovendringen stred mot EØS-avtalen.
3. Desember 2004: Norsk Tipping hadde begynt å sette ut egne automater, men utplasseringen ble stanset. De private tillatelsene ble midlertidig forlenget.
4. 26. august 2005: Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat: vedtaket var ikke i strid med EØS-avtalen.
5. September 2005: Kultur- og kirkedepartementet besluttet at de eksisterende automatene skulle avvikles innen utgangen av 2005.
6. Mars 2006: ESA brakte saken inn for EFTA-domstolen.
7. 14. mars 2007: EFTA-domstolen avsa dom i sak E-1/06. Staten vant.
8. 26. juni 2007: Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom. Staten vant også her.

Den rettslige striden forklarer hvorfor det gikk fire år fra vedtaket i 2003 til automatene faktisk forsvant. Så lenge saken ikke var endelig avgjort, kunne de private automatene stå, og omsetningen fortsatte å vokse i mellomtiden.

Seddelforbudet og nedtellingen til 1. juli 2007

Mens rettssakene pågikk, strammet myndighetene inn. Fra 1. juli 2006 ble det forbudt å bruke pengesedler i gevinstautomater. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen skrev i en innstilling høsten 2006 at erfaringene så langt tydet på at tiltaket hadde hatt ønsket effekt. Regjeringen hadde samtidig på høring et forslag om å stenge automatene mellom klokken 24 og 07.

Regjeringen gjorde det også klart at ingen konsesjoner ville bli forlenget utover 1. juli 2007, og at ingen nye ville bli gitt. Etter at staten vant i EFTA-domstolen, skrev komiteen i en ny innstilling at dagens automater ville bli fjernet før 1. juli 2007, og at Norsk Tippings første automater trolig ikke ville bli satt ut før i 2008. Samme innstilling viser at 148 ordførere hadde skrevet under på et opprop mot gevinstautomater.

Hva skjedde med markedet?

Lotteritilsynets statistikk viser hvor mye automatene betydde. Tabellen gjelder hele det norske pengespillmarkedet, ikke bare automater, men fallet etter 2006 skyldes i hovedsak at automatene forsvant.

Ifølge tilsynet var 2009 det første året siden 2005 der den samlede omsetningen økte. Organisasjonene som hadde hatt automatinntekter, fikk kompensasjon gjennom Norsk Tipping, beregnet ut fra hva de hadde tjent på automater i 2001.

Multix: de nye automatene

Norsk Tippings egne automater fikk navnet Multix. Lotteritilsynet skriver at selskapet startet utplasseringen av spilleterminalene i 2009, og at 2009 var det første driftsåret med ordinært utplasserte terminaler. Bruttoomsetningen på Multix var bare 11,5 millioner kroner i 2008, mot nærmere 1,7 milliarder i 2009. Gevinstprosenten var høy, 91 prosent.

Multix var ment å være et annet produkt enn de gamle automatene: færre maskiner, kontrollert av staten og med færre risikotrekk. For å spille trengte man et registrert spillerkort. Vil du vite hvordan dagens tapsgrenser hos Norsk Tipping fungerer, har vi skrevet om det i artikkelen om tapsgrensen hos Norsk Tipping.

Belago: terminaler i bingohallene

Det neste steget kom i bingohallene. Ifølge Lotteritilsynets statistikk var 2011 det første året Belago var tilgjengelig i markedet. Utplasseringen startet høsten 2011, og ved utgangen av året sto Belago i 125 bingohaller. Samme år ble det spilt for 4,77 milliarder kroner på Multix og 84 millioner på Belago.

Overskuddet fra Belago skulle gå til lag og foreninger som tjener penger på bingo. Bingoentreprenørene rapporterte at de allerede i 2011 hadde fordelt inntekter fra Belago til rundt 1 300 lag og foreninger. Les mer om bingo i Norge på siden om bingo.

Fra automatkrigen til dagens enerettsmodell

Automatsaken ble en prøve på om Norge kunne bruke enerett som verktøy for å begrense spilleproblemer innenfor EØS. Svaret fra EFTA-domstolen og Høyesterett var ja, så lenge politikken var konsekvent og begrunnet i hensynet til spillerne. Den samme logikken ligger til grunn for reguleringen i dag.

Den nye pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023. Lovens første formål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Etter § 10 har Norsk Tipping og innehaveren av tillatelse til hestespill enerett på pengespill som krever særlig offentlig kontroll, fordi de har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer. Aldersgrensen er 18 år, og det er forbudt å tilby pengespill på kreditt.

Hva med nettspill?

Da automatene forsvant fra butikkene, var nettspill allerede på vei opp. Representantforslaget fra 2006 pekte på en kraftig økning i internettspill og foreslo å vurdere et forbud mot at kortselskaper formidler betalinger til nettgamblingselskaper. Det ble senere norsk politikk: pengespilloven § 5 forbyr betalingsformidling til pengespill uten tillatelse. Fra 1. januar 2025 ga en ny § 32 a Lotteritilsynet adgang til å pålegge DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill uten tillatelse.

Linjen fra 2003 er altså tydelig: staten vil kanalisere spillingen til enerettstilbyderne og begrense tilbudet fra aktører uten tillatelse. Les mer i artiklene om DNS-blokkering og casinolisenser.

Oppsummert

De private spilleautomatene vokste på 1990- og 2000-tallet til å bli den største delen av det norske pengespillmarkedet. Etter vedtaket om enerett i 2003, seddelforbudet i 2006 og en rettsrunde som endte i statens favør, forsvant de i 2007. Multix og Belago tok over i en statlig og mer kontrollert form. Den samme tanken om enerett og kontroll preger i dag også reguleringen av nettspill. Har du spørsmål om egen spilling, finner du hjelp på siden om ansvarlig spill.