Betalingsformidlingsforbudet forklart: hvorfor innskudd og gevinster stoppes

Mange norske spillere har opplevd at et kortinnskudd hos et utenlandsk nettcasino blir avvist uten noen forklaring på skjermen. Det skyldes som regel ikke en teknisk feil, men en regel som har eksistert i norsk rett i mange år og som ble videreført i pengespilloven. Denne artikkelen går gjennom hva regelen sier, hvem den faktisk retter seg mot og hva den betyr for pengene dine.

Hva forbudet går ut på

Pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet de tidligere lovene fra 1927, 1992 og 1995. Forbudet står i § 5, og det er formulert i én setning: «Det er forbudt å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse etter denne loven.»

Paragrafen handler altså ikke om selve spillet, men om pengestrømmen rundt det. Forbudet dekker begge retninger: penger inn til et spillselskap uten norsk tillatelse og penger ut fra det samme selskapet. Samme paragraf gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift, og det er i forskriften de konkrete pliktene for bankene står.

I Norge er det bare Norsk Tipping og selskapet med tillatelse til hestespill, Norsk Rikstoto, som har enerett til de spillene loven regner som mest risikofylte. Pengespilloven § 10 begrunner eneretten med at noen spill «krever særlig offentlig kontroll», blant annet fordi de har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for å skape spilleproblemer. Nettcasinoer som drives fra Malta, Curaçao eller andre steder har ingen slik tillatelse, og da slår § 5 inn.

Forskriften: hva bankene faktisk må gjøre

Pengespillforskriften kapittel om betalingsformidling gjør forbudet praktisk. Etter § 96 skal den som yter betalingstjenester i Norge stoppe transaksjoner når den vet at det dreier seg om innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten tillatelse. Forskriften nevner flere situasjoner der banken regnes for å vite dette:

• transaksjonen er merket med brukerstedskoden for pengespill,
• kontohaveren selv har opplyst at det gjelder pengespill,
• Lotteritilsynet har gitt pålegg om å avvise betalinger til eller fra en bestemt mottaker,
• bankens egne undersøkelser viser at det gjelder slike pengespill.

Plikten gjelder også betalinger til og fra mellomledd som opptrer på vegne av spillselskaper uten tillatelse. Det er et viktig punkt, og vi kommer tilbake til det under e-lommebøker.

Etter § 97 kan Lotteritilsynet treffe enkeltvedtak om at bankene skal avvise betalinger, enten knyttet til bestemte kontonumre eller til navnet på et foretak. Forskriften åpner for navnebaserte pålegg blant annet når et spillselskap bytter konto eller bruker en brukerstedskode som ikke er for pengespill. Etter § 98 skal bankene undersøke transaksjoner til og fra de foretakene tilsynet har fattet vedtak om eller informert om, og Lotteritilsynet holder en oppdatert liste på nettsidene sine.

Bryter en bank reglene, kan den få overtredelsesgebyr. Forskriften § 100 setter taket for foretak til 10 prosent av foregående års omsetning i Norge, og for enkeltpersoner til én ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Hvem forbudet retter seg mot

Det viktigste å forstå er at plikten ligger hos den som formidler betalingen. Lotteritilsynet har i et informasjonsbrev til bankene fra april 2023 sitert en avgjørelse fra Finansklagenemnda: «Forbudet mot betalingsformidling retter seg mot banken, og det gjelder selv om kunden fjerner tiltak som er satt i verk for å hindre betalinger til utenlandske pengespill.»

Pengespilloven inneholder ingen straffebestemmelse rettet mot spilleren som setter inn penger. Straffebestemmelsen i § 37 gjelder vesentlige brudd på kravet om tillatelse og på markedsføringsforbudet, altså dem som tilbyr og markedsfører spillene. Lotteritilsynets andre verktøy, som pålegg, tvangsmulkt og DNS-blokkering av nettsider, er også rettet mot aktørene.

At spilleren ikke straffes, betyr likevel ikke at spilleren er beskyttet. Når banken er forpliktet til å stoppe transaksjonene, er det spilleren som merker det, og det er spilleren som risikerer at penger blir sittende fast.

Brukerstedskoden og hvorfor noen betalinger likevel går gjennom

Kortbetalinger merkes med en kode som forteller hva slags virksomhet mottakeren driver. I informasjonsbrevet minner Lotteritilsynet bankene om plikten til å stoppe transaksjoner merket med Merchant Category Code 7995, koden for pengespill.

Brevet beskriver også hvordan spillselskaper uten tillatelse prøver å unngå dette. Innskudd med Visa og Mastercard kan bli rutet gjennom tredjeparter som bruker andre koder, og tilsynet nevner kodene 6540 og 6051 som eksempler. Ifølge brevet dreier det seg typisk om innskudd på et par hundre kroner. Utbetalinger kommer ofte som vanlige bankoverføringer, gjerne fra konsernselskaper som skifter navn etter at tilsynet har fattet vedtak. Tilsynet nevner også kryptotransaksjoner med dekktekster av typen «Bitcoin Sale».

At en betaling slipper gjennom én gang, betyr altså ikke at den er lovlig formidlet. Det betyr bare at banken ikke fanget den opp der og da. Når et foretak havner på tilsynets liste, kan neste transaksjon bli stoppet.

Hva det betyr for innskudd og uttak

For deg som spiller er konsekvensene ganske konkrete. Et innskudd med kort eller bankoverføring til et spillselskap uten norsk tillatelse kan bli avvist. Det samme gjelder gevinsten på vei tilbake. Lotteritilsynet foreslår i brevet at bankene forklarer kundene det slik: «Norske banker har ikke lov til å formidle betaling til og fra slike pengespill. Vi må derfor stoppe pengespilltransaksjoner, både innskudd og gevinst. Bankene skal heller ikke gi lån/ kreditt til bruk i pengespill.»

Det siste punktet henger sammen med pengespilloven § 7, som slår fast at det er forbudt å tilby pengespill på kreditt. For spilleren betyr det at kredittkort og forbrukslån ikke er en vei inn til spill, uansett hvor spillet tilbys.

Forskriften § 99 regulerer hva som skjer med midler fra stoppede utbetalinger og inndratte midler: de går ikke til spilleren, men fordeles videre etter forskriftens egne regler. En stoppet utbetaling er med andre ord ikke bare forsinket. Du bør regne med at en gevinst fra et spillselskap uten tillatelse kan bli vanskelig eller umulig å få inn på en norsk bankkonto.

Hvorfor e-lommebøker også rammes

Mange tror at en e-lommebok er en nøytral mellomstasjon som ligger utenfor forbudet. Forskriften sier noe annet. Plikten i § 96 omfatter også transaksjoner til og fra mellomledd som opptrer på vegne av spillselskaper uten tillatelse, og § 98 nevner betalingsformidlere særskilt blant foretakene bankene skal undersøke transaksjoner til og fra.

Lotteritilsynet skriver i brevet at e-lommebøker, verdikuponger og såkalte neobanker brukes til innskudd hos spillselskaper uten tillatelse. Tjenester som Skrill og Neteller er lovlige betalingsløsninger i seg selv, men en overføring fra norsk bank til en e-lommebok som brukes til slike spill, kan bli undersøkt og stoppet. Vår oversikt over betalingsmetoder forklarer hvordan de ulike løsningene fungerer teknisk.

Vi gir ingen råd om hvordan forbudet kan omgås. Poenget er at ingen betalingsmetode gjør et spilltilbud uten norsk tillatelse lovlig, og at regelverket er laget for å fange opp nettopp mellomleddene.

Bakgrunnen: hvorfor Norge har denne regelen

Pengespilloven § 1 sier at loven skal sikre at pengespill tilbys på en ansvarlig og trygg måte, og at et hovedformål er «å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill». Betalingsformidlingsforbudet er et av verktøyene for å holde spill uten tillatelse ute av markedet.

Lotteritilsynet har i et vedtak fra 2022 understreket at pengespilltjenester ikke er harmonisert innenfor EU og EØS, og at det ikke finnes noe prinsipp om gjensidig anerkjennelse av spillisenser fra andre EØS-land. En lisens fra Malta gir altså ingen rett til å tilby spill til nordmenn. I informasjonsbrevet til bankene skriver tilsynet at de største aktørene på det norske markedet uten tillatelse opererer med maltesisk lisens.

Tilsynet peker også på at spill uten tillatelse mangler de obligatoriske og absolutte tapsgrensene som gjelder hos Norsk Tipping. I samme brev viser tilsynet til et anslag fra Universitetet i Bergen om at problemspill koster det norske samfunnet om lag 5,14 milliarder kroner i året.

Hjelp fra banken hvis du vil stoppe selv

Forbudet virker uavhengig av hva kunden ønsker, men mange banker tilbyr i tillegg sperrer du kan slå på selv. Lotteritilsynet nevner i brevet til bankene blant annet:

• sperre for netthandel,
• regionsperre på kortet,
• separate kontoer eller låste midler,
• henvisning til Hjelpelinjen, Spillavhengighet Norge og Nav for gjeldsrådgivning.

Les mer om hvordan slike tiltak fungerer i artikkelen om spillsperre i banken. Kjenner du deg igjen i at spillingen tar for stor plass, finner du kontaktinformasjon og råd på siden om ansvarlig spill.

Kort oppsummert

Betalingsformidlingsforbudet i pengespilloven § 5 pålegger banker og betalingsformidlere å stoppe innskudd til og utbetalinger fra pengespill uten norsk tillatelse. Spilleren straffes ikke, men det er spilleren som opplever avviste innskudd og stoppede gevinster. E-lommebøker og andre mellomledd er uttrykkelig omfattet. Regelen er en del av en helhet med enerett, DNS-blokkering og markedsføringsforbud, og den kommer ikke til å forsvinne fordi en enkelt betaling glipper gjennom.